Tettbygd hyttelandsby i Myrkdalen i Voss .

Tettbygd hyttelandsby i Myrkdalen i Voss .

Hytteutbygging truer norsk natur

Nordmenns hytteambisjoner fører til tapt naturmangfold.


Nye arter utvikler seg mens andre dør ut. Det er en naturlig del livet på jordkloden, men menneskenes påvirkning gjør at arter utryddes mellom ti og hundre tusen ganger fortere nå enn tidligere i historien.


En FN-rapport slår fast at det er fem grunner til at naturmangfoldet er truet. Endret arealbruk, direkte utnyttelse av arter, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede, skadelige og aggressive arter til nye områder. Alle grunnene er menneskeskapt.


FNs anbefaling er å begrense lokal, regional og global habitatsødeleggelse.


Flere hytter- mindre urørt natur

Hytteutbygging ødelegger mest utmark i Norge. Arealutbygging er årsaken til at ni av ti arter havner på rødlisten. Det gjør hytteutbygging til den desidert største trusselen mot norsk naturmangfold.


–  Det gjelder både utbygging på fjell og i strandsonen, men fjellområdene i Sør-Norge er under enormt press. Trysil, Hafjell, Blefjell, Sjusjøen, Høgevarde og Venabygd er noen av områdene som har gjennomgått lite kunnskapsbasert hytteutbygging, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.


I år bygges mellom fem og seks tusen hytter i Norge. Hytteutbyggingen er ikke den eneste trusselen mot sårbar norsk natur. Skogbruk, demninger, veibygging og vindindustri bidrar også til arealnedbygging, men hytteutbyggingen øker fra år til år og er nå den største menneskeskapte trusselen for norsk natur, ifølge Naturvernforbundet.


Fjellskog, sonen mellom skog og snaufjell, er en av de mest sårbare delene av naturen, og en sone mange arter lever i, men likevel ofres det stadig fjellskog, eller gammelskog, til fordel for fritidsboliger. Det imponerer ikke fagmiljøene.


– Vi ser at det er for lite kunnskap i kommunene. Når beslutningene om hytteutbygging blir tatt på kommunalt nivå, er man ofte veldig ukritisk fordi hytteutbygging betyr gode penger i form av skattepenger for hyttekommunene. Kommunene trenger restriksjoner og vi i Naturvernforbundet vil at dette skal styres på Nasjonalt nivå. Klima og miljøminister Ola Elvestuen må på banen, sier Håpnes.


Gjennom landbruk, skogbruk, gruvedrift og overfiske har rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene, ifølge FN-sambandet.


75 prosent av alle landområder har blitt til åkere, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter. Det fører til at en halv million arter ikke har plass til å overleve på lang sikt.


Estetikk og økologi

Fjellet kler ikke tettbygde åsrygger med bilveier og store garasjer. Villmarksjarmen har forlatt de mest utsatte turistområdene i Sør og Øst-Norge, men problemene er større en mangel på estetisk smak og magamål. Artsmangfoldet lider også under mangelen på restriksjoner.


– Naturmangfoldrapporten fra FN-sambandet er dramatisk. Og vi i Norge er like hardt rammet som resten av verden. Hytteutbyggingen er en del av den store trusselen og noe vi må ta på alvor. Når vi bygger ut områder som sårbare dyr er avhengig av, må disse finne nye habitater, og det er ikke så lett når skogfjellsonen blir utbygget så raskt som nå, sier Håpnes.


Fjellskogområdene er blant annet hjem for rovdyr, skogsfugl og kongeørn. Disse forsvinner i takt med at habitatet blir gjort om til hyttefelt.

­Når noen dyr må flytte på seg, gir det ringvirkninger i hele økosystemet. Arter som er mindre redd for mennesker blir tiltrukket av søppelet vi etterlater oss og dyr som rev og kråkefugler blir lokket lenger opp på fjellet enn de har levd tidligere, til steder de egentlig ikke bør være.


– Fjellfugler som tidligere har fått hekke i ro på fjellet har fått nye fiender. Når rev og kråker skjønner at det er enkelt å skaffe seg mat på fjellet vil de ikke begrense seg til søppelkassene. Fugleegg står også på menyen. Det kan få katastrofale følger for mange av de allerede truede fugleartene, sier Håpnes.


Mer enn en hytte  

Mange nordmenn har hyttedrømmer, men prisene kan gjøre det urealistisk. Ett forslag fra Naturvernforbundet er å dele på hyttene. Man trenger ikke ha en egen hytte hvis man skal bruke den tre ganger i året. Delingsøkonomi kan redde både lommebok og miljø, mener Håpnes.


– Når det bygges nye hytter, legges det opp til at hytta skal ha den samme komforten vi, eller enda bedre enn hva vi har hjemme. Stort boareal, økt strømforbruk, kloakk og vei frem til dobbeltgarasjen. Hvis alle som bygger hytte skal ha denne luksusen, setter det store spor i naturen som utgjør enorme ødeleggelser.


I områder med villrein vil helårsåpne veier skaper barrierer for de vandrende hjortedyrene. Skal turister komme seg til og fra hyttene på brøytede veier må dyra snu ved brøytekantene å prøve å finne mat andre steder. Snevrer vi inn dyras habitat vil det føre til reduksjon i Europas siste villreinstammer.


–  Veier og brøytekanter blir barrierer villreinen ikke tør krysse. Reinsdyr følger en fast rute hvor de vet de kan finne mat. På Hardangervidda ødelegger brøytingen av Riksvei 7 Reinsdyrtrekket. Jo flere veier som brøytes, desto vanskeligere blir det for reinsdyrene å skaffe seg mat, og å nå kalvingsområdene, sier Håpnes.


Jernbanen, kraftledninger, vindmøller, oljeledninger og demninger har barriereeffekt. For få år siden besto den norske villreinens habitat av fire store regioner. I dag har barrierene ført til at de er delt inn i 23, mer eller mindre, atskilte villreinområder.

Veinettet vokser i takt med hytteutbyggingen på Høgevarde i Flå kommune.

Vi er på kollisjonskurs

Kraftledningene er ikke bare barrierer for reinsdyra. Master og kabler som fører strøm til hyttene blir plassert i høyde med tretoppene. Det har ikke fuglene fått beskjed om, og det lider de under.


– Det er vanskelig å finne et nøyaktig tall på det, men et sted mellom en halv og en million fugler dør årlig fordi de flyr inn i kabler og master de ikke kan se, sier Håpnes.


Innsekter og fugler er spesielt utsatt ettersom de ofte lever og finner mat i gammelskogen som hogges ned for å bygge hytter, men det er ikke eneste grunnen til å verne myr og gammelskog. I tillegg til å sørge for levegrunn for de minste i økosystemet, binder myrer opp gammel karbon som slippes fri når skogen og myrområder blir drenert. En myr på én kvadratkilometer kan lagre så mye som 250.000 tonn CO2.


–Vi ønsker totalforbud mot bygging i myr. Myrene er levested for mange planter og dyr samt viktige karbonlagre. Innhuggene som gjøres fører til stor skade, sier Håpnes.

Tilbake
Eksperttips
 
Topptur

Slik fungerer skredsøkeren

 
Topptur
Vit hva du skal se etter
 
Løpetur
Velg riktig løpesko
 
Tips til en morsom og billig ferie
 
Løpetur
Spensttrening for langdistanseløpere