Telttur

Ett døgn i telt er alt som trengs

Du trenger ikke reise langt eller tenke stort for å få gode turopplevelser.



Det er bruddene med hverdagen som gir meg feriefølelse. Gi meg et avbrekk fra jobb, lekser, sofa, fotballtrening og mobiltelefoner. Gi meg heller en tur i snøen på fjellet med varm sovepose, sjokolade og vintertelt i pulken. 


For hver milde vinterdag som passerer, blir jeg stadig mer utålmodig. Utsikten fra kontoret og langtidsværvarselet øker heller ikke forventingene. Alt er bare trist. Når alarmen på mobiltelefonen ringer dagen inn, står jeg opp og trekker rullgardinen til siden. Ikke ser jeg frost, ikke snø. Noen sier det er deilig å slippe snøen, jeg synes det er trist å gå glipp av vinteren.


Heldigvis har vi hytte på fjellet. Den har for min del reddet vinteren 2019-2020. Hytta ligger 930 meter over havet, og er pakket inn i snø. Ikke mye, men nok. Alle helger som ikke er fullbooket av barnebursdager og fotballkamper tilbringes på fjellet. Vi spiser gjerne taco hjemme på fredag, sover hjemme og reiser på fjellet lørdag. Et døgn på fjellet er nok til å lokke frem feriefølelsen i oss volsne. En natt i telt på vinterfjellet introduserer barna for en helt ny verden.


Livet lægger. Restart

Jeg har en datter på 13 og en sønn på 10 år. Som mange andre barn tilbringer de helst mesteparten av døgnet foran en skjerm. Jeg skjønner dem godt. Jeg var på samme måte selv, og er det kanskje fortsatt. Vi som vokste opp på 80- og 90-tallet, fikk med oss de amerikanske action-serienes gullalder. Når jeg kom hjem fra skolen slang jeg to kneip-brødskiver med skinke, ost og Aromatkrydder i toastjernet eller en eggerøre i en kaffekopp i microovnen (prøv det hvis du ikke har gjort det tidligere, det voksende egget er 80-talls science fiction på sitt enkleste) og inntok sofaen for å innta den daglige dosen Airwolf, A-Team og MacGyver. I dag er seriene byttet ut, men alle dager avsluttes med mer eller mindre god underholdning servert av Netflix eller HBO. Unntakene er kveldene vi tilbringer på fjellet.


Når det blir mange like dager i strekk, begynner jeg, som barna sier, å lægge. Alt går litt saktere. Alt blir litt mindre bra. Og, som med det meste elektroniske utstyret vi fordyper oss i, er det et enkelt «triks» som fungerer. Restart. Min omstart skjer under en oransje teltduk på snødekte fjell.


Inkluder og tilrettelegg

Når jeg sier jeg trenger å komme meg ut, møter jeg lite forståelse fra barna. De har det kanon i sofaen. Men jeg er overbevist om at alle har godt av en natt i telt og insisterer forsiktig på å ha med barna på tur mens jeg truer enda mer forsiktig med inndragelse av telefon og Xbox. De blir heldigvis litt mindre lunkne til forslaget etter hvert- selv om de sier de ikke trenger det.


Det er det samme hver gang. Komfort er en tøff nøtt å knekke, men når Ipaden er ute av synet, ullundertøyet på og Fjellpulken pakket, er det ikke bare jeg som bobler av energi og oppdagelseslyst. En times klatring til 1200 meters høyde er akkurat passe. Den kalde, golde, snødekte vidda ser ut som den ligger en måneferd unna der vi startet, selv om hyttetaket var synlig fra fjellskrenten.


Når vi når fjellplatået, får barna bestemme retningen. Hvor vil dere sette teltet? Skal vi legge oss i ly bak en stor stein eller vil dere ha utsikt til reinsdyrtråkket i elvejuvet? Det går lenge mellom hver gang vi ser dyra, men vi vet de er i området. Vi ender opp med en mellomting. Vi ser dyretråkket i den gamle snøen lede ned i dalen samtidig som vi har utsikt til den tomme og tilsynelatende uendelige vidda.


Delegering er turpappas jobb

Ikke insister på å gjøre alt selv når du har fått med deg barna på tur. Hva skal barna gjøre på vidda utenom å hjelpe til? Det er kjedelig å vente, men tilfredsstillende å prøve, mestre og bidra.


Start med å gi barna enkle oppgaver. Det kan bety å samle ved å gjøre klart til bål, gjøre klar fiskestenger eller fyre opp primusen. På vinteren ber jeg dem starte med å trampe ned snøen så underlaget blir flatt og fint og vi får festet teltet skikkelig.


Når underlaget er flatt, samarbeider vi om å sette opp teltet. Det var vanskelig i starten, men øvelse gjør byggmester. Yngstemann tråkker ned den siste teltpluggen før han sier «Sånn, det gikk fort». Begge smiler.


En telttur er full av småjobber, sommer som vinter. Jeg synes likevel det er enklere å telte på vinterfjellet enn når det er varmt. Nå er det få ting som skal vurderes. Vi kan ikke lage bål, vi skal ikke finne drikkevann, ikke finne en bra fiskeplass ogvi trenger ikke gjemme oss for insektene. Det eneste vi må er å spise å holde varmen.


Mens jeg graver kuldegrop i ytterteltet går yngstemann inn i teltet for å rulle ut og blåse opp doble liggeunderlag, henge lykt i taket og ellers gjøre teltet klart til bruk. Når alt er klart tar vi på oss mer klær. Dunbukse, dunjakke, varme sko og varme votter er helt nødvendig når solen synker i vest.


Eldstejenta har fyrt opp primusen, fylt kaffekjelen med vann og snø og gjort klar turmaten. Vi liker det enkelt. Avansert kokkelering er gøy, men kan ta veldig lang tid når det er minusgrader. Og kombinasjonen barn og venting er jo en skikkelig partypooper. Derfor blir det ofte Real turmat til middag på vinteren. Det er mange varianter å velge mellom og fullt mulig å finne en variant alle liker. Mine barns favoritter er kjøttsuppe og storfegryte. Selv varmer jeg gjerne kroppen med Thai Red Curry.


Har vi plass, pakker vi med to turstoler som barna sitter i når vi spiser og slapper av. Jeg graver meg en stol eller setter meg på et sitteunderlag i forteltet med bena i kuldegropen. Man må man ikke ha turstoler, men de er gode å sitte i og kroppen slapper mer av i en stol enn på et sitteunderlag.

Å dele solnedgang, varm mat og fjellutsikt med barna er magisk. Og det er bare få timer siden vi spiste frokost i Oslo.


I kulde gir sukker gledesrus

På tur er jeg like enkel å glede som barna. Er det søtt, er det godt. Grill Marsmallows over gassbrenneren, klem den mellom to kjeks og topp det med en rute melkesjokolade. S’mores er en helårs turslager som kan skylles ned med kaffe, brus eller kakao, avhengig av hvor søtt du vil ha det. Min anbefaling er å spise S’mores utenfor teltet eller et sted som tåler søl. Smeltet Marsmallows kler ikke soveposen. 


Etter en kanskje unødvendig tannpuss gjelder det å komme seg inn i teltet, rulle ut soveposen, skru på lykten oppunder teltduken, skifte til rene, ubrukte ullsokker, krype ned i dun-posene og gjøre klar til kortspill, Yatzy, høytlesing og mer sjokolade.


Etter en lang og aktiv dag som avsluttes med liggende, blir man trøtt. Etter en siste, felles do-utflukt, stenger vi teltet for dagen, men husk at det er viktig å ha god lufting i teltet, selv om det er kaldt. Hvis teltet har nok ventiler holder det kanskje å bruke bare dem, men hvis dere klarer å ha noen av dørene litt åpne og sove med god lufting i teltet uten at det blir kaldt og for mye trekk, er det bare å åpne opp. Dere sover bedre i et telt som ikke blir tungt og klamt av fukt.


Fjellpulken

X-Country 130 Komplett Turpulk

7.399,-

Se i nettbutikk

Tilrettelegg for vannlating

Det er tung å krype ute av soveposen, ta på sko og kle seg for å gå ut å tisse. Derfor pleier jeg å gjøre det enkelt. Igjen. Hvis du har to fortelt kan du grave kuldegrop i begge forteltene å bruke den ene som pissoar. Hvis du kun har ett fortelt, graver du noen ekstra centimeter ned før du kryper inn i teltet for å sove.


Når en i turfølget må tisse, gjør han eller hun det i kuldegropen. Kast på litt snø når du er ferdig. Urinen fryser og er ute av både blære og tanker. Er det ekstrem kulde, kan dere tisse på flaske inne i teltet. Bruk en flaske med stor tut! Drikkeflaskene fra Nalgene egner seg godt til veske som skal både ut og inn av kroppen. Husk også å merke tisseflasken godt. Teiper du flasken med gaffatape har du både merket flasken og et nyttig hjelpemiddel som kan brukes til å reparere staver, teltstenger og andre ting som helst skal fungere når du er på tur.


Skal man «skikkelig» på do, bør man ut av både telt og fortelt. Grav en grop i snøen og tramp området rundt fast og fint. Topper du hullet med snø etter bruk, skjuler det alle spor.


Desserten

Vi sover godt i det kjølige teltet. Stillheten på fjellet, fraværet av gatelys og den friske fjelluften i lungene gjør kroppen friskere og hodet lett.


Jeg våkner først, men blir liggende i posen å se frost-ånden som treffer innerteltet. Jeg lukker øynene og venter til jeg hører knitringen i de andre soveposene før jeg står opp. Når det begynner å bli liv i de andre soveposene tar jeg frem vannflasken som ligger nederst i soveposen. Vi har alle en vannflaske stappet i en ullsokk liggende i soveposen. På den måten har vi friskt vann selv om det er minusgrader i teltet.


Det er tørt og behagelig inne i teltet, men før vi skal ut av soveposen for å kle oss er det deilig litt høyere temperatur i teltet. Derfor lukker jeg alle teltglidelåsene, bortsett fra døren som skiller forteltet fra vidda.


I forteltet fyller jeg kaffekjelen med vann og setter den på brenneren. I løpet av minutter koker vannet. Lyden av gass som freser og vann som koker er beroligende. Jeg fyller tre kopper med havregrøt, to med kakao og en med kaffe og plasserer de på gulvet i teltet. Når det varme vannet blander seg med innholdet i koppene sprer luktene seg i teltet og barna kvikner til. Frokosten inntas sittende i soveposene med tykke ullgensere, lue og hals. Eksotisk.


Med den gode nattesøvnen i bagasjen og energirik frokost i magen går nedriggingen raskt. Pulken pakkes, alpinbrillene tørkes og gamasjene festes. Vi ser ingen reinsdyr, heller ingen nye spor i den harde snøen. Det er kanskje jeg som aller helst ville sett rein. Barna trekker på skuldrene og vil starte nedkjøringen.


De få stavtakene bort til skrenten går lett. Klokken har så vidt passert ti. Det er stort sett nedoverbakke hele veien tilbake så vi bruker mindre enn en time til basen på hytta.


Vi var på tur i mindre enn et døgn, men det føles som om vi har vært på en annen planet, og vi har hatt et døgn ulikt alle andre i januar. Annerledesopplevelsene og feriefølelsen var bare en totimers biltur unna. Og fortsatt har vi nesten hele søndagen til å slappe av hjemme i sofaen. Det er jo når man har vært på tur man kjenner hvor godt det er å være hjemme.

Tilbake
Eksperttips
 
Telttur

Destinasjon Preikestolen

 
Telttur
Velg riktig telt
 
Løpetur
Bruk ull, selv om det ikke er kaldt
 
Potet kan erstatte kosttilskudd
 
Sykkeltur
En sti i hver havn